Innflytningsfest i Residence de l'Aar

Fullt hus i helga! Etter en måned i Strasbourg fikk vi endelig invitert våre nærmeste venner til fest. Det var veldig hyggelig, altså. Noen av dem er litt rare, men vi føler også at vi har mye til felles.

Fransk vidunder

Endelig har jeg fått akkurat sånn sykkel som jeg har ønsket meg! Den har 21 fine Shimano-gir og dempere og alt en sykkel bør skilte med, men samtidig har den kurv til veska og perfekte tilpasninger til syklister i skjørt. Jeg har alltid ment at de fleste utendørsakriviteter kan kombineres med kjole. Denne fantastiske franske modellen kan føyes til lista over evidens.

Fødestuebesøk

Som en del av forberedelsene til fødsel skal de vordende foreldre besøke den lokale fødeavdelingen. Vi ble tatt godt i mot av en blid og hyggelig, og ganske feminin, mannlig jordmor. Etter å ha introdusert seg, beklaget han at engelsken kanskje var litt skranten. Vi synes det gikk ganske bra, vi. Sykehuset var velutstyrt og hadde i følge jordmoren to ”permanent psychoes” som var mer enn villig til å stille opp for oss.

På vei ut spurte vi når vi eventuelt burde føle at vi måtte kontakte sykehuset. Jordmoren redegjorde da for forskjellige symptomer på at fødselen var i gang. Akkurat i det vi skulle gå ut av heisen, understreket han at vi også burde ta kontakt hvis ungen ikke beveget seg. Vi påpekte at ungen jo var stille i lange perioder og lurte på om det var noe vi selv kunne gjøre hvis vi ble bekymret. Han smilte da og sa at Ingrid burde trykke hardt på magen. Ungen ville da straks få en ”erection”. Vi lurte litt på om vi skulle si at det er ei jente.

På plass i Strasbourg

Ekspeditøren på Shell-stasjonen i Tåsenveien tittet litt skeptisk over disken. To unge voksne - på nærmere førti - spurte om det fantes flere typer diesel. Magen var i opprør. Første gang på bensinstasjon for å fylle egen bil, med blodferskt førerkort i lomma, og neste stopp var Kiel-ferja!

På tross av sviktende forutsetninger - og med god hjelp av GPS - kjørte vi litt over to døgn senere inn i Strasbourg. Heldigvis stod det garasjeplass klar til oss.

Garasjer på kontinentet er trange. Veldig trange. Det var mange lakkfarger på alle murhjørnene og lysene slo seg av etter ti sekunder. Ingen av garasjeplassene var nummererte. To timer senere, med litt gusten ansiktsfarge, vaklet vi inn i heisen til vår nye leilighet.

Fra da av ble alt litt enklere. Særlig etter at alle møblene og kassene og det andre skrotet vårt faktisk ankom til riktig tid, og stort sett i god behold. Pakkemannskapet hadde til og med grundig emballert et eple, fire tomater og et gammelt brød. Og en klovnenese ingen av oss hadde sett siden Jo puttet den i en handlepose på Meny en gang i fjor vinter.

For å gjøre beskrivelsen kort: Det er litt finere enn Tøyengata, møblene våre ser plutselig veldig små ut og vi har masse danseplass. Dessuten er det første gang vi bor i et hus med navn!

De tre første ukene har gått fort unna. Vi har så smått begynt å få orden på noen av rommene og allerede rukket å bli litt kjent med Strasbourg og området rundt. Vi har nok vært kjempeheldige. Her er det restauranter til å gjøre fylle flere års behov og matbutikker så store at vi vurderer å anskaffe walkietalkier for å holde kontakten med hverandre i skinkedisken. Også ser det jo bra ut her. Alsace er ren mellomeuropeisk idyll.

Vi har rukket å besøke nabolandsbyen Saverne, og i helga har vi endelig fått luftet syklene også. Det har vært en hyggelig overraskelse i to akter. Sjekk her da!

Saverne

Sykkelsti nord for Strasbourg.

Mer sykkelsti - gjennom åkerlandskap.

Blomstereng.

Kanal sør for Strasbourg.