Fødestuebesøk

Som en del av forberedelsene til fødsel skal de vordende foreldre besøke den lokale fødeavdelingen. Vi ble tatt godt i mot av en blid og hyggelig, og ganske feminin, mannlig jordmor. Etter å ha introdusert seg, beklaget han at engelsken kanskje var litt skranten. Vi synes det gikk ganske bra, vi. Sykehuset var velutstyrt og hadde i følge jordmoren to ”permanent psychoes” som var mer enn villig til å stille opp for oss.

På vei ut spurte vi når vi eventuelt burde føle at vi måtte kontakte sykehuset. Jordmoren redegjorde da for forskjellige symptomer på at fødselen var i gang. Akkurat i det vi skulle gå ut av heisen, understreket han at vi også burde ta kontakt hvis ungen ikke beveget seg. Vi påpekte at ungen jo var stille i lange perioder og lurte på om det var noe vi selv kunne gjøre hvis vi ble bekymret. Han smilte da og sa at Ingrid burde trykke hardt på magen. Ungen ville da straks få en ”erection”. Vi lurte litt på om vi skulle si at det er ei jente.